Skrevet av Jeanette Eriksen, 6. klasse Moen skole
Familien Grøken hadde endelig fått kjøpt drømmehuset på landet, og datteren som het Malin gledet seg veldig til å være der hele sommeren. Da de hadde vært å sett på huset for første gang hadde Malin tatt ut rommet hun ville ha. Der var det en stor seng og en kommode med et fint ovalt speil over. På veggen hang det et maleri av en pen jente på samme alder som henne. Mannen som solgte huset hadde fortalt at jenta hadde bodd i huset for mange år siden. hun hadde vært 13 år da hun plutselig hadde blitt borte. Det ble sagt at hun hadde kranglet med foreldrene sine den dagen. Hun hadde løpt ut og aldri kommet tilbake. Klærne hennes hadde de funnet igjen nede ved sjøen, så de trodde at hun hadde gått ut i vannet og druknet. Malin grøsset når hun tenkte på det mannen hadde fortalt. Det hadde skjedd mye rart den uka de hadde vært der. Maleriet som han på veggen hadde falt ned flere ganger, og om natten kunne Malin høre noen som nynnet og sang. Hun hadde ikke villet si det til foreldrene for de ville sikkert ikke tro henne. Noen ganger brukte hun å hyle og gråte så Malin ikke fikk sovet nok om natten, men det var bare da hun hørte henne. Neste morgen gikk hun ned til sjøen for å tenke over hva hun skulle gjøre. Hun så rundt seg, plutselig så hun en svart skikkelse som gikk mot henne, men så ble hun borte. Da hun satt på rommet sitt om kvelden tenkte hun på alt som hadde skjedd fra første natten de hadde vært i huset. Hun syntes jenta på bildet lignet veldig på skikkelsen hun hadde sett nede på stranda, men hun visste det ikke kunne være henne, eller kunne det det? Den natten våknet Malin av at noen var inne på rommet hennes. Hun slo på lyset og hadde lyst til å skrike rett ut, men hun klarte det ikke for hun ble helt stum. På gulvet rett foran henne sto jenta som det var bilde av på veggen. Hun var helt blek og nesten gjennomsiktig, men Malin så helt tydelig at det var henne. "Jeg heter Guri. Og jeg har ventet lenge på at det skulle komme ei jente på min alder inn i huset som jeg kunne snakke med", sa spøkelset. Malin kløp seg i armen. Hun var sikker på at det bare var et mareritt og at hun snart skulle våkne og alt skulle være som før, men man kjente vel ikke smerte når man sov så dette var virkelighet. Dagen etter fortalte Malin foreldrene om det som hadde skjedd, men de sa bare at hun hadde en livlig fantasi og at de trodde hun var for gammel til å tro på spøkelser, så hun sa aldri mer til noen om det hun opplevde. Hver kveld kom Guri inn på rommet. Men nå syntes ikke Malin det var så skummelt lenger for hun hadde blitt vant til henne, og hun var jo bare et snilt spøkelse. De kunne snakke sammen og hadde det egentlig veldig hyggelig sammen. Den dagen Malin og hennes foreldre skulle dra hjem til byen viste Guri seg frem når de satt og spiste frokost. Malin ble forskrekket, men både moren og faren satt like stille og spiste selv om Guri sto rett foran dem. De så henne virkelig ikke, det var bare hun som kunne se det. Da Malin ble 20 år begynte hun å studere spøkelser som hadde noe ugjort i livet de levde, slik som Guri. Malin hadde kontakt med Guri hver sommer når hun var i sommerhuset på landet. Men det var en hemmelighet Malin holdt for seg selv.